Topptur i Narvik på ski: ti områder, 83 fjell

· Mikael af Ekenstam

Narvik – byen der skiheisene starter i gåavstand fra sentrum
Foto: Fredrik Schenholm · Narvik sentrum en vinterkveld med opplyste gater og skianlegget i Fagernesfjellet i bakgrunnen.

Fra toppen av Narvikfjellets heis er det nesten 900 fallhøydemeter ned mot fjorden, og i Skjomen måler Gangnesaksla 1100 fra høyfjellet til vannkanten. Rundt Narvik ligger ti toppturområder på begge sider av grensen, fra Stetind i Tysfjorden til Abisko i Sverige. Her gir vi deg oversikten over fjellene, område for område.

Narvik

Narvik, tidligere Viktoriahavn, er jernmalm-byen som ligger der fjell og fjord møtes. Når du går skitur her er Atlanteren aldri langt unna. Ofte kan du legge den siste skrensen nesten ved vannkanten. Innen kun én mils radius fra byen er det et titalls fine turtopper. Narvik klynger seg fast til en bastion av fjell med Rombakstøtta som det gitte flaggskipet. Sørover løper Beisfjorden inn til tettstedet med samme navn. Innenfor fjorden skjærer Stubblidalen og Skamdalen inn i fjellene. Begge er blindveier som ender i høyalpint landskap der spisse topper og isbreer dominerer synsfeltet. Spesielt området rundt Skamdalsvatnet er verdt en oppdagelsesferd. Noen steinkast sørvest for Beisfjorden ligger Håkvikdalen med fjellet Sovende Dronning og andre fine turmål.

Toppturer rundt NarvikSkifører som gir deg ruter og detaljerte beskrivelser449,00 krSe boka

Narvik er en innholdsrik by. Med størrelsen på omtrent 14 000 innbyggere følger et utvalg av hoteller, restauranter, kino og nattklubber som i en hvilken som helst annen by. Men ikke mange skandinaviske byer kan by på skiheiser i gåavstand fra sentrum. Narvikfjellet sitt heissystem er som en bybakke på steroider med nesten 900 sterke fallhøydemeter fra den øverste heisen, og over 1100 høydemeter om du fortsetter fra heisen opp til Tredjetoppen. Narvikfjellet kan utvilsomt konkurrere med alle de andre alpinanleggene i Skandinavia. På en bra dag i april og mai finnes knapt tilsvarende steder i verden. Den følelsen du får av å kjøre pudder mellom fjell og fjord i den sene kveldssolen er noe helt spesielt.

Toppturer i Narvik – 12 fjell rundt byen

  • Rombakstøtta (Áhkačohkka) – 1096 moh
  • Beisfjordtøtta – 1448 moh
  • Tredjetoppen (Áidarasčohkka) – 1272 moh
  • Raudtinden (Ruvssotčohkka) – 890 moh
  • Storfjellet – 1633 moh
  • Nihkečohkka – 1267 moh
  • Rienatčohkka – 1666 moh
  • Tverrdalsfjellet – 1238 moh
  • Sandviktinden – 1543 moh
  • Steintuva – 1480 moh
  • Sovende dronning (Skjomtinden) – 1575 moh
  • Litletind – 1096 moh

Skjomen

Skjomen er en to mil lang sidefjord til Ofotfjorden med granittvegger som stuper ned i fjordarmen. I Skjomen kan du gå mange spektakulære toppturer. Naturskattene er mange: de blankpolerte granittveggene som stuper ned i fjordarmen Sørskjomen; isbreen Frostisen som ligger som en dyne ovenfor granittveggene; den frodige Skjomdalen med små klynger av hus og bondegårder; høyfjellslandskapet lengst inne i Sør- og Norddalen. Med noen få unntak er granittveggene langs fjorden direkte uegnet for toppturer.

I stedet er det inne ved Sør- og Norddalen det beste turterrenget finnes. På høyfjellsplatået vest for Sørdalen ligger Rundtinden og Storriten; herlige sommerskitopper når grusveien opp til platået åpnes etter vinteren.

Inne i Norddalen finner du Skjomens høyalpine terreng, blant annet Narvikområdets høyeste fjell, Storsteinsfjellet. Her kan du benytte turistforeningshyttene Lossihyttene for å bo komfortabelt midt blant toppene. Det er i Sørskjomen granittveggene er mest dominerende. Men her finnes det også en rekke bratte og smale snørenner som kan anvendes av en dyktig skikjører. Det er fascinerende med slike passasjer i ugjestfrie omgivelser. Som hvite krittstreker på en mørk skoletavle.

I Skjomen er det en mengde snørenner i verdensklasse, men mest storslagen er Gangnesaksla, «alle renners mor», som måler 1100 fallhøydemeter fra starten på høyfjellet til slutten ved Sørskjomens vannkant.

Utsikt fra Skjomdalen i kveldslys, med bratte snødekte granittfjell og fjorden Skjomen som glitrer i solnedgangen.
Kveldslys over fjorden Skjomen, sett fra Skjomdalen. · Foto: Rune Dahl

Toppturer i Skjomen – 13 fjell og Lossihyttene

  • Gangnesaksla – 1318 moh
  • Meraftestinden – 1348 moh
  • Middagsfjellet – 1118 moh
  • Lappviktinden – 1408 moh
  • Rundtinden – 1455 moh
  • Suorječohkka – 1534 moh
  • Durmålstinden – 1572 moh
  • Ippočohkka – 1727 moh
  • Loasevárri – 1211 moh
  • Lossihyttene (hytte) – 720 moh
  • Storsteinsfjellet – 1893 moh
  • Rienatčohkka – 1558 moh
  • Huinnarčohkka – 1788 moh
  • Storriten (Stuorrarijdda) – 1498 moh
Toppturer rundt NarvikDen nye utgaven har ruter tegnet inn på flyfoto og turkart i målestokk 1:50.000. 449,00 krSe boka

Ballangen

Kommunen Ballangen er mest kjent for to ting: sine mange gruver, og for å være plassen Anni-Frid Lyngstad i ABBA ble født. Samfunnet med samme navn ligger lengst inne i en vik, i slutten av fjorden som også heter Ballangen. Ovenfor bygda tårner Simlefjellet, eller Sepmola som det ofte kalles. Noen kilometer øst slår Råndalen en smal kile inn fra Ofotfjorden blant bergene, og gjør plass for Storvatnet.

Isbreen Frostisen brer seg ut over toppene lengst inne i dalen, og kobler sammen Råndalen med Skjomen. Frostisen er stor, Norges tolvte største isbre rangert etter størrelse på overflaten. Fra toppen har du den største sammenhengende fallhøyden i hele Narvikområdet, over 1700 meter. Naturen er vill og vakker her. Har du flaks kan du få se jerv på de store snødekte flatene.

På den ene siden av Råndalens munning vokter Simlefjellet. På den andre siden står Rånkeipen jevnt ved kanten av fjorden. Går du tur hit, blir den havsnære følelsen skikkelig følbar. Den følelsen får du også på Vargfjordtinden i kommunens nordvestre hjørne.

Gruvedriften har vært Ballangens levebrød siden samfunnet ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet. De første forsøkene på gruvedrift i Nord-Norge fant sted i området rundt Ballangen. Her har det gjennom årene blitt funnet kobber, jern, svovelkis, dolomitt, kvarts, feltspat, nikkel og olivin.

I dag er de fleste gruvene nedlagt, men arven lever fortsatt videre i form av gamle rester og legender. Blant annet berettes det om den onde fogden Bal som drev noen av Norges tidligste kobbergruver på slutten av 1600-tallet. Bal var en tyrann som tvang lokalbefolkningen til arbeid i gruvene, men gikk en grusom skjebne i møte. Arbeiderne gjorde opprør, og Bal ble spent fast mellom fire hester og revet i filler. Gruvene ble fylt igjen og forbannet. To av gruvene har blitt funnet, men så vidt man vet har ingen funnet den tredje av Bal sine rike gruver.

En gruppe skikjørere jubler med stavene i været på toppen av Rånkeipen, med havet og skydekke i bakgrunnen.
Toppstemning på Rånkeipen i Ballangen. · Foto: Fredrik Schenholm

Toppturer i Ballangen – 7 fjell fra fjord til isbre

  • Rånkeipen – 1200 moh
  • Simlefjellet (Sipmolvárri) – 1342 moh
  • Klubbviktinden – 1335 moh
  • Reintind (nordøst-toppen) – 1642 moh
  • Tverrfjellet – 1370 moh
  • Frostisen – 1724 moh
  • Vargfjordtinden – 885 moh
Ski Touring around narvikBoken finnes også i engelsk versjon469,00 krSe boka

Efjorden-Tysfjorden

Efjorden og Tysfjorden skjærer inn gjennom det norske fastlandet som blå, smale ormer. Ved Tysfjordens innerste strand er Norge som smalest, her er det kun litt over seks kilometer til den svenske grensen. Fjellområdet som ligger mellom disse to fjordene har en veldig spesiell karakter, her er grunnfjellet blottlagt, og området karakteriseres av store blankpolerte svaberg som går fra havnivå, og opp til nesten 1400 meters høyde.

På sommeren blir naturopplevelsen av disse svabergene veldig spesiell, mens vinterens snø stort sett skjuler dem. Du kan – og bør – være bekymret for den ekstra skredfaren disse polerte hellene gir. Men det gjelder først og fremst seint på våren, når solen påvirker snødekket, og det begynner å renne vann mellom klippe og snø, at underlaget blir en stor skredfaktor.

Området har mange fine topper som egner seg for topptur på ski, men høyest og vakrest er Stetind. I 2002 vant fjellet den uoffisielle tittelen som Norges nasjonalfjell i en konkurranse på norsk radio. Det er ikke det fjellet i Norge som er høyest eller mest populært å bestige, men dets særegne og bratte profil gjør fjellet lett å bli fascinert av. Mange drømmer om å nå toppen en gang i løpet av livet sitt. For de aller fleste er dette en gjennomførbar drøm på sommeren, om du har rett utstyr og går med noen som har fjellklatrekompetanse.

På vinteren er en toppbestigning betraktelig mer krevende, men turen opp til nesten like høye Halls fortopp kan du ta som en vanlig topptur med skiene på beina hele veien. Totalopplevelsen med de storslagne omgivelsene og det fantastiske skiterrenget som gjemmer seg bak Stetind sin bratte fasade, gjør dette til en av Norges fineste toppturer.

Tre skikjørere går opp en snødekt rygg mot Stetinds bratte granittvegger, med fjell og fjorder i bakgrunnen.
På vei mot Halls fortopp med Stetind rett foran · Foto: Daniel Rönnbäck

Toppturer i Efjorden og Tysfjorden – Stetind og 4 andre fjell

  • Kulhornet – 981 moh
  • Kobbenestinden – 1004 moh
  • Titinden – 795 moh
  • Stetinden/Halls fortopp (Stáddá) – 1314 moh
  • Presttinden – 1336 moh

Bogen-Grovfjorden

I Bogen-Grovfjorden i Evenes kommune reiser det seg et imponerende fjellmassiv. De bratte klippeveggene er skikkelig mektige, og ypperlige for topptur. Utgangspunktet for toppturer er ypperlig. Stigningen opp til de omgivende toppene starter i prinsipp ved hyttedøren.

En drøy mil øst for Bogen går riksvei 829 inn mot Grovfjord i Skånland kommune. Landskapet her skiller seg fra de øvrige fjellområdene rundt Narvik. Akkurat som ved Bogen er det klippeveggene, ikke de snødekte bakkene som dominerer synsfeltet. Ikke la førsteinntrykket avskrekke deg, for bak klippeveggene finner man det egentlige turterrenget, samt Blåvatnhyttene.

Disse ligger vakkert til ved kanten av Blåvatnet mellom Niingen, Litletinden og Skittendalstinden. Området minner veldig om det vakre fjellmassivet Dolomittene i Italia. Til tross for det alpine preget, så kreves det ikke klatring opp på toppene i Grovfjord.

Ved odden der Grovfjord møter Astafjorden ligger toppene på rad som perler på en snor. To av disse perlene er Keipen og Skorvetind. Oldertinden er en av de vanskeligste og mer ukjente skitoppene i området, og hvis du liker bratt skikjøring i fallinjen er Segeltinden en helt fantastisk tur!

Revtind er godt synlig fra Narvik med den lange ryggen som løper sørover fra toppen, som ryggen til reven. Novafjellet er også kjent for sitt karakteristiske utseende, fordi den etter et steinras fikk en profil som liknet på nesa til daværende engelske statsministeren Winston Churchill. Anmarsjene er minimale, for når du går ut av bilen får du direkte stigning opp fjellsidene.

Bogen og Grov i Grovfjord har knapt 400 innbyggere hver og de to samfunnene er ikke spesielt travle eller mye besøkt av turister. Det er begrenset med overnattingsalternativer og butikker i området, så sjekk hva som er åpent og tilgjengelig i forkant av at du tar turen hit.

Skikjører i rød jakke svinger ned en snødekt fjellside på Oldertinden, med Grovfjorden og snødekte fjell i bakgrunnen.
Nedkjøring fra Oldertinden mot Grovfjorden. · Foto: Robin Andersson


Toppturer i Bogen og Grovfjorden – 10 fjell og Blåvatnhyttene

  • Stortinden – 806 moh
  • Litletinden (Seamulvákkečohkka) – 1134 moh
  • Niingen – 1073 moh
  • Skittendalstinden (Nástečohkka) – 1306 moh
  • Blåvatnhyttene (hytte) – 570 moh
  • Novafjellet (Orus) – 1281 moh
  • Revtind (Riebečohkka) – 1219 moh
  • Oldertinden (Leaibečohkka) – 1207 moh
  • Segeltinden – 1103 moh
  • Keipen – 1136 moh
  • Skorvetind – 1054 moh
Toppturer rundt NarvikToppturer rundt Narvik inneholder turbeskrivelser til 83 fjell og 6 traverser449,00 krSe boka

Gratangen-Lavangen

Fjellområdet i kommunene Gratangen og Lavangen i Troms er tilgjengelig fra et par veier som former en «T». Når du kommer fra Bjerkvik i sør går E6 nordover og opp på et platå med høye fjell, blant annet Læigastind og Stortinden. Litt etter du har passert skisenteret ved Øse (som er sporadisk åpent i helgene) er det et veiskille der du må bestemme deg for fjell eller fjord, høyre eller venstre. E6 svinger østover og fortsetter videre opp på snaufjellet i Lavangen kommune. Der finner du de omliggende fjellene Spanstind, Rivtind og Melkefjellet.

Fjell som lokker til turer langt utpå våren ettersom de har nok av snø selv sent i sesongen. Vestover går serpentinsvinger ned mot Gratangen der Årsteinhornet, Nonstinden, Dudalstinden og Nonsfjellet skriker etter oppmerksomhet. Her får du skikkelig herlige kontraster mellom fjord og fjell, og kan starte turen fra vannkanten.

Gratangen profilerer seg som Nord-Norges kystkultur-kommune. Her har de restaurert gamle fiskebrygger med rorbuer, pub og restaurant i Foldvik, og laget et båtmuseum i Gratangsbotn. Mye av dette er dog bare åpent på sommeren. Rett under skoggrensa i Lavangen finner du Lapphaugen turiststasjon. Det er et bra boalternativ om du vil fokusere på toppturer i denne delen av området, med campingmuligheter og flere topper innen kort avstand.

Fjellene og fjordene i Gratangen og Lavangen har mange historier å fortelle. Fjellene var scene for intensive strider mellom tyske og allierte styrker under andre verdenskrig.

Fjordene var inntil nylig den hovedsakelige næringskilden, men skrønene om storfangst og fortellingene om forlis fortelles enda. Havet gav og havet tok. Vilkårlig og ubarmhjertig.

To skikjørere står i silhuett på toppen av Spanstinden i oransje kveldslys, med fjell og fjord i bakgrunnen.
Kveldslys på toppen av Spanstinden i Lavangen. · Foto: Fredrik Schenholm

Toppturer i Gratangen og Lavangen – 9 fjell mellom fjord og fjell

  • Nonsfjellet – 1139 moh
  • Nonstinden (Beađvačohkka) – 1238 moh
  • Dudalstinden (Gutočohkka) – 1275 moh
  • Årsteinhornet – 1193 moh
  • Stortinden (Stuoračohkka) – 1150 moh
  • Læigastind (Leaiggasoaivi) – 1332 moh
  • Rivtind (Bassevárri) – 1452 moh
  • Melkefjellet (Mielkevárri) – 1383 moh
  • Spanstinden (Ruŋgugáisá) – 1457 moh

Hunddalen

Hunddalshyttene er den ideelle basen for toppturer i dette området. Med spisse topper og skikjøring på 700 til 1200 fallhøydemeter er potensialet enormt i Hunddalen. Sealggačohkkas herlige brekjøring, Vomtindens vasse toppkam, Gahperčohkkas store snøfelt; mulighetene er nesten utømmelige. Hunddalshyttene ligger der tre daler møtes. Elementene kan være hensynsløse, og piske hyttenes vegger med vindkast og snøfokk. Men like raskt veksler været, og straks ser du ut på en sol som stråler fra klar himmel. Iblant holder det å gå inn i en av dalene for å finne le.

På en plass som dette blir nærheten til elementene og naturen mer enn en praktisk realitet, det blir en stor del av opplevelsen. Livet i hyttene handler om et fåtall viktige spørsmål. Her er været, de praktiske tingene, og valget av dessert i fokus. Ikke å betale regninger og stresse til bussen.

Et besøk i Hunddalen innebærer som regel også et besøk i Katterat. Her går du av toget for å gå videre inn i Hunddalen. I begynnelsen av forrige århundre var Katterat et blomstrende tettsted med veiforbindelse til det enda mer blomstrende samfunnet Rombaksbotn nede ved fjorden. Da Malmbanen var fullført startet fraflytningen, og veien forfalt. Men også i dag er det familier som bor periodevis i Katterat, og har toget som eneste transportmiddel til verden utenfor.

Skituppene til en toppturløper i forgrunnen, med snødekte fjell og dramatisk himmel innover Hunddalen.
Skituppene rettet innover Hunddalen. · Foto: Nicklas Blom

Toppturer i Hunddalen – 7 fjell og Hunddalshyttene

  • Sildviktinden (Ruoidnačohkka) – 1360 moh
  • Blåisen (Beajojiekŋa) – 1475 moh
  • Topp 1363/Detasjementshøgda (Šlubbočohkka) – 1363 moh
  • Ristačohkka – 1689 moh
  • Gahperčohkka – 1477 moh
  • Sealggačohkka – 1567 moh
  • Vomtinden (Váhttečohkka) – 1494 moh
  • Hunddalshyttene (hytte) – 700 moh

Riksgränsen

Riksgränsen er den tøffe tenåringen blant de svenske skistedene. Liten med holdning. Det vises ikke minst på personalet og gjestene. Du skal lete lenge før du finner et annet sted med så høy konsentrasjon av den nyeste skimoten og neste års skiutstyr.

Fjellmassivet som binder sammen toppene Vássečohkka og Vuoiddasriida er en velkjent profil for alle som har besøkt Riksgränsen. Skibakkene krymper i forhold til disse fjellene. I utkanten av heissystemet ligger Nordalsfjellet. Et grensefjell som ligger både i Sverige og Norge. Det er Riksgränsens nærmeste topptur, og en gyllen mulighet for å få utsikt over de spisse norske toppene og solas gjenskinn i fjordene.

I Riksgränsen finnes grensen bare på kartet. Uhindret, og uten å merke det, krysser du grensen når du kjører ski i heissystemet. Likedan er det med toppturene. Det er like naturlig å gå tur på de norske toppene som de svenske. Kjør over grensen og du har Bjørnfjell, Nævertind og Kopparfjellet på nær avstand.

Like gjerne som du kan få oppleve midnattssol og løssnø ute på fjellet, kan du lide deg gjennom dag på dag med tåke ned til hotellinngangen og Riksgränsens beryktede flate lys i det nærmest treløse terrenget. I det flate lyset forsvinner alle referansepunkter og følelse for hva som er opp og ned. En forvirrende og ubehagelig opplevelse. Men sånn er det i Riksgränsen. Midnattssol eller flatt lys. Himmel eller helvete.

Frikjører i luften over det snødekte taket på den gamle skiutleien i Riksgränsen, under blå himmel.
Klassisk Riksgränsen: hopp over den gamle skiutleien. · Foto: Mattias Fredriksson

Toppturer i Riksgränsen – 7 fjell på begge sider av grensen

  • Kopparfjellet (Noalči) – 911 moh
  • Nævertind (Beassetčohkka) – 1420 moh
  • Bjørnfjell (Bonjuvárri) – 760 moh
  • Nordalsfjell (Gátterčohkka) – 1052 moh
  • Láirečorru – 1093 moh
  • Vuoiddasriida – 1588 moh
  • Vássečohkka nord – 1361 moh

Björkliden

Björkliden er mest kjent som et snilt og barnevennlig skiområde. Selv om det også finnes veldig bra offpist, er det mer sannsynlig at du møter på småbarn i bakkene, enn at du blir påkjørt av en kameratgjeng med det nyeste utstyret. Hvis du søker deg ut på fjellet bortenfor heisene, finner du førsteklasses turterreng. Spesielt om du er ute etter enklere turer.

Fra heisene når du enkelt toppen Gohpasčorru, eller 13-13 som den populært kalles. Nærliggende Låktatjåkka Fjällstation er Sveriges høyest beliggende fjellstasjon, og et suverent utgangspunkt for toppturer. Fjellene Loktačohkka, Bajip Gohpáčohkka og Geargečorru ligger på bekvem avstand fra hytta. Loktačohkka sin topp er det åpenbare målet for mange. Herifra er utsikten over Torneträsk og Riksgränsenfjellene fantastisk. Vil du gjøre noe lengre, og mer avansert kan du gå opp på Gorsačohkka via isbreen Gorsajökeln, det er en skikkelig totalopplevelse.

Etter en sånn tur kan du godt unne deg noe fra Låktatjåkka Fjällstations bar, som er Sveriges høyest beliggende, et stykke luksus midt i villmarken. Björkliden Fjällby er en liten og kompakt samling med hus. Toget stanser midt i det lille samfunnet og du har gangavstand til alt. Her er Gammelgården med aner fra 1920-tallet, det moderne hotellet med tilhørende campinghytter; en salig blanding av gammelt og nytt, lite og stort. Vær forberedt på en livlig afterski, og et dansegulv fylt med norske scooterturister og gruvearbeidere fra Kiruna.


Svart-hvitt bilde av ski stukket ned i snøen utenfor Låktatjåkka Fjällstation, med skikjørere som gjør seg klare i snøværet.
Låktatjåkka Fjällstation – base for toppturer i Björkliden.

Toppturer i Björkliden – 5 fjell og Låktatjåkka fjällstation

  • Geargečorru – 1419 moh
  • Loktačohkka – 1404 moh
  • Bajip Gohpáčohkka – 1410 moh
  • Gohpasčorru (13-13) – 1304 moh
  • Låktatjåkka fjällstation (fjellstasjon) – 1228 moh
  • Gorsačohkka – 1554 moh

Abisko

Fjellområdet sør for Abisko kalles for Abiskoalpene og står ikke tilbake for de andre Alpene når det kommer til skjønnhet og skimuligheter. De åtte kilometerne med sletteland mellom Abisko turiststasjon og foten av fjellene gjør at de bratte bakkene og vakre linjene fremheves ekstra tydelig.

Den lange strekken til foten av fjellene gjør også toppturene til et tidkrevende og tungt prosjekt. En bra løsning er å installere en base nærmere fjellene og tilbringe noen dager med å utforske Abiskoalpene. Turistforeningshytter på strategisk bra steder finnes ikke, men det anbefales å telte ved Tältlägret.

Synes du Abiskoalpene er for fjerne, kan du dra på de lettgåtte toppene Njulla og Slåttatjåkka som du kan nå fra heisen i Abisko. Med tanke på at Abisko er det stedet i Sverige der det kommer minst nedbør, så kan man jo uroe seg for kvaliteten på skikjøringen. Men snø trenger ikke alltid å komme fra himmelen, den kan også transporteres med vinden. Og det gjør den virkelig her. Den fremherskende vestlige vindretningen flytter svære mengder snø fra fjellene vestover til snøparasitten Abisko.

I senere tider har Abisko etablert seg som en av verdens mest populære destinasjoner for å oppleve nordlyset. Folk fra hele verden kommer hit for å få en storslagen naturopplevelse med et fyrverkeri av lys som danser på himmelen. I perioden november–mars kan du ta heisen opp til topprestauranten, eller Aurora Sky Station som den kalles i nordlyssesongen, og spise en firerettersmiddag mens du venter på nordlyset. Men du bør booke i forveien for å sikre deg plass.

Skikjører i gul jakke svinger ned en bratt snøhelling på Slåttatjåkka, med Abiskodalen og Lapporten i bakgrunnen.
Skikjøring på Slåttatjåkka med Lapporten i bakgrunnen. · Foto: Markus Alatalo

Toppturer i Abisko – 5 fjell i Abiskoalpene

  • Slåttatjåkka (Šloahtta) – 1191 moh
  • Giron – 1551 moh
  • Tjåmuhas (Čoamohas) – 1743 moh
  • Pallentjåkka (Ballinčohkka) – 1737 moh
  • Ballinbogičohkka – 1661 moh

Traverser

Å ta en topptur med et annet startpunkt enn sluttpunkt, eller å lenke flere topper sammen, er ikke noe nytt. I Alpene er dette den normale måten å gjennomføre alpine skiturer på. Samtidig som det stiller større krav til orienteringskunnskap og evne til å vurdere skredforhold, kan traverser over flere topper eller pass gi en helt annen, og sterkere opplevelse, enn en vanlig topptur. Det blir et større innslag av oppdagelse under hele turen, men også en økt usikkerhet siden du ofte kjører ned en annen vei og i en annen himmelretning enn du gikk opp.

For å kunne gå lengre turer, må du være sterkere enn for kortere turer. Men viktigere enn å være sterk og rask, er at du er effektiv i alle delmoment av en tur. Ved å gå i et tempo som du orker å holde i lengre tid uten å måtte stoppe ofte for å ta av eller på klær; gjennom å bruke utstyr du vet fungerer; gjennom at pausene du tar er korte og at du gjerne spiser og drikker mens du går. Lykkes du med dette kan frihetsfølelsen man får gjennom å gå en lang tur med mange høydemeter være enorm, i tillegg til at du får mye mer skikjøring enn på en vanlig topptur.

To skikjørere på et stort snødekt høyfjellsplatå, med spisse alpine topper rundt Narvik i bakgrunnen.
Partisanruten – fra Narvik til Riksgränsen over fjellet. · Foto: Lars Thulin

Skitraverser rundt Narvik – 6 lange turer over flere topper

  • Partisanruten (Narvik–Hunddalshyttene–Riksgränsen) – to dager: 1950 m opp / 2250 m ned + 1300 m opp / 1500 m ned
  • Máttačorru-traversen – 1350 m opp / 1600 m ned
  • Skjomens høye vei – 3500 m opp / 3500 m ned
  • Skjomdalen–Katterat – to dager: 1200 m opp / 500 m ned + 1700 m opp / 2000 m ned
  • Hästsko-traversen (Hesteskotraversen) – 1550 m opp / 1550 m ned
  • Rivtind-traversen – 3000 m opp / 2900 m ned